Lone Merethe Solheim, avdelingsdirektør ved Fylkesmannen i Rogaland.

Planlegg for robuste og gode løsninger – nå!

Det er ikke sant at alle snakker om været, uten å gjøre noe med det: Kunnskapen om klimaendringer er forbedret og myndighetene har utarbeidet retningslinjer og utredninger for hvordan vi skal forholde oss til dette. En konsekvens er at Fylkesmannen i Rogaland i den senere tiden har kommet med flere innvendinger til byggeprosjekt.

Forfatter: Admin          Publisert: man 18. november 2013

Vi bor i byer og byene vokser. Byene ligger i stor grad ved kysten, og utvidelsene skjer ikke sjelden i gamle havneområder. Der er det gjerne arealer som blir utbygd til bolig ettersom gammel industri forsvinner. Utsikt over vann er og har uansett vært populært lenge, også derfor bygger vi der.
– Både havnivåendringene og stormflo gjør en del av byene våre sårbare. Mens byer ved elver og elvemunninger i tillegg er flomutsatt, forklarer Lone Merethe Solheim, avdelingsdirektør ved Fylkesmannen i Rogaland.
Hvor mye havet vil stige, varierer fra landsdel til landsdel. Årsaken til ulikheten er landhevingen, og dette har vi finberegninger på. I Stavanger-området kan vi risikere at havet stiger om lag en meter frem mot år 2100. Derfor har Fylkesmannen i Rogaland kommet med flere innvendinger til byggeprosjekt der en ikke i tilstrekkelig grad har vurdert og tatt hensyn til betydningen av klimaendringene med stormflo, flom og at havnivået er på vei opp.

Ikke bare dyrere
– Konsekvensene av klimaendringene kan bli veldig kostbare for samfunnet og få stor betydning for materielle verdier. Her hos oss representerer endringene sjelden akuttfare for liv og helse. Men ting, som bygg og infrastruktur, vil bli ødelagt.
– Kan du beskrive utfordringene, rent konkret?
– Det handler om både eksisterende og nye installasjoner. Gammelt og underdimensjonert overvannsnett er en utfordring i mange kommuner. Når det planlegges et nytt bygg må det foretas en risikovurdering, som skal inkludere endrede forhold forårsaket av klimaendringene. Ofte ønsker byggherre og arkitekter å la bygg være ”åpne” i første plan. Gjerne med glassfasader mot sjøen. Men hva vil skje med en glassrute som står under vann, og hva skjer med det elektriske anlegget om vannet kommer 2,5 meter opp? Hva er i kjelleren, og vil den tåle å bli fylt med vann? spør hun, og kommer med et annet eksempel:  
– Når det skal reguleres nye arealer i et område med en liten bekk, må en se for seg hvor stor den bekken kan bli ved ekstremnedbør.
Det handler egentlig om noe så enkelt som å lære av feil og å ta hensyn til erfaring. I fremtidig planlegging må vi velge løsninger som gjør at vi bor og lever trygt, uten at løsningene nødvendigvis trenger å være fordyrende, understreker Lone Merethe Solheim.

Erkjennelsen av klimaendringer
I reguleringssaker må alle involverte ta hensyn til at klimaendringene allerede har startet, og sørge for at det utvikles robuste og gode prosjekt.
– Vi må forholde oss til klimaendringer i alle prosessene. Vi er sårbare overfor klimaendringer, og bevisstheten om dette må inn i alle nivå. Fra samfunnsplanleggerne som skal gjøre godt planarbeid og gode risikovurderinger hvor dette blir ivaretatt, til utbyggere som velger detaljer. Når vi detaljplanlegger, må det gjøres en sårbarhetsvurdering hvor vi forholder oss til hva som vil skje når vannet for eksempel stiger, og komme med tiltak som reduserer konsekvensene, sier hun.


En ny virkelighet
Infrastrukturen må bygges med tanke på et 100-års perspektiv, minst, og inkludere både havnivåstigning, stormflo, flom og skred.
Lone Merethe Solheim forklarer at selv om alle vet om klimaendringene nå, og har gjort det lenge, så henger det igjen en forsinkelse når vi planlegger for fremtiden. Det er som om vi ikke har tatt inn over oss den nye virkeligheten. Hun sammenligner forholdet med bileiere som venter i lengste laget med å legge om til vinterdekk  eller lar høytrykksspyleren stå i garasjen selv om vi vet at frosten kommer.
– Klimaendringer og tilpasning må inn i  utdanningen av nye planleggere. For kommunene handler det blant annet om at de må være meget nøye med hvor de legger ny utbygging og infrastruktur, og hvordan dette bygges. Planverket er ganske nytt, men det er gjort en del arbeid som kan være til støtte og hjelp for kommunene.

Lovverket er ikke tilpasset klimaendringer i seg selv, men det er blitt bedre muligheter for å sikre innbyggerne mot fare ved ny plan- og bygningslov (2008) og sivilbeskyttelsesloven (2010).
 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 2 - 2018