Hurtigfakta om fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Kommunene stiller, og vil stille, nye og strengere krav til overvannshåndtering. Utfordringen for bransjen er å imøtekomme disse. Noen av svarene finner du her.

Forfatter: Admin          Publisert: man 18. november 2013

Kjelleroversvømmelser, stengte veger og vårflom er velkjent og gammel problematikk.
Til nå har utfordringen knyttet til regn og vann på avveie vært å dempe flomtoppene. Fremover må vi forholde oss til at nedbøren blir så kraftig at overvannet gir nye utfordringer.

I urbane strøk vil klimaendringene forsterke allerede eksisterende problemer; Det blir økt belastning på avløpsrenseanlegg, flere kjelleroversvømmelser og økt forurensningsutslipp via overløp. I tillegg kan overvannet blir en transportør av forurensninger fra veger, industriområder og større parkeringsplasser.


Tydelige kommunale infiltrasjonskrav
Kommunene har et stort ansvar i arbeidet med å klimatilpasse Norge. I sin langsiktige planlegging og arealplanlegging må kommunene styre utviklingen slik at hver enkelt kommune blir mindre sårbar for klimaendringene. Noen har allerede kommet godt i gang, de andre må snarest følge etter. Noen frittstående eksempler:

OSLO     
I Oslo kreves det nå at tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet skal minimaliseres, og at alt overvann fortrinnsvis skal tas hånd om lokalt. Det vil si gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes.

BERGEN   
I Bergen kreves det at overvann i størst mulig grad tas hånd om lokalt ved kilden, og slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstand.

STAVANGER   
Også Stavanger har innført strengere krav. I kommuneplanen står det blant annet:
”Fremtidig økning i nedbørsintensiteten- og mengder gjør at kommunen må ha økt fokus på håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjonskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det foreligge en vurdering av ulike former for overvannshåndtering, herunder også lokal håndtering på egen grunn. En slik vurdering skal omfatte alternative vannveier og –fordrøyning.”

HALDEN          
Fra Halden: Husene med taknedløp koblet til ledningsnettet har vist seg sårbare med tanke på tilbakeslag av avløpsvann/overvann ved intensiv nedbør. Det er positivt om huseiere vurderer å frakoble sitt taknedløp for sin eiendom. Hensikten med dette er å fordrøye vannet, slik at det tar tid før vannet renner ned i avløpsledningen.  

FREDRIKSTAD   
Fra Fredrikstad: I Lislebyområdet har 550 huseiere fått varsel om pålegg om utkobling av taknedløp. Det samme har huseiere på Christianlund og Selbakk fått. Årsaken er at områdene har vist seg å være sårbare for tilbakeslag av avløpsvann/overvann ved intensiv nedbør, og at det er registrert flere kjelleroversvømmelser.

Basal har i Storm serien utviklet kumløsninger som fordrøyer og infiltrerer overvannet fra små arealer som foreksempel fra boliger eller gårdsplasser.
 

Denne kumvarianten i Storm-serien er utviklet for å håndtere overvannet fra områder med en begrenset andel tette flater.  Legg merke til at det er mulig å:

1
Forsinke og føre alt overvannet til det kommunale nettet.

2
Forsinke og infiltrere alt overvannet.

3
Lage en kombinasjonsløsning hvor overvannet forsinkes, infiltreres lokalt og deler av overvannet ledes til det kommunale nettet.



I mange tilfeller stilles krav om null påslipp til kommunalt nett. Da kan foreksempel drensledningen legges rundt kummen.  Fordrøyningsvolumet holder tilbake flomtoppene, samtidig som drensledningen gir stort infiltrasjonsareal.



Høg kapasitet og trygg løsning
Fordrøyningsmagasin som består av betongrør har samme kapasitet i hele magasinets levetid, fordi det ikke forekommer fare for gjentetting av magasinet. I tillegg holdes grunnvannet utenfor magasinet uansett grunnvannstand. Betongrørbaserte fordrøyningsmagasin tømmes raskt etter hvert regnskyll, og utformingen gir gode nedstignings- og inspeksjonsforhold.
Nå har Basal utformet løsninger hvor ordinære store fordrøyningsmagasin også kan benyttes til effektiv og lokal infiltrasjon.

Overvannet fordrøyes i rørstrekket hvor slam og partikler holdes tilbake. Det forbehandlede overvannet infiltreres så via drensledninger på utsiden av magasinet. Tilbakeholdelsen av partikler er viktig for å opprettholde infiltrasjonskapasiteten, hvis ikke vil anlegget bli mer og mer underdimensjonert, noe som er svært uheldig sett ut i fra klimaendringene vi har i vente.

Legg merke til at drensledningen er plassert et stykke under terrengoverflaten. Det gir i mindre grad begrensninger for bruken av arealet over infiltrasjonslaget. Frost og redusert infiltrasjonskapasitet reduseres ved
en dyp infiltrasjonsløsning og massene rundt magasinet representerer også et tilgjengelig fordrøyningsvolum.

Forebygg akutt forurensning
Overvannet fra urbane områder er ofte sterkt forurenset, og store deler av forurensningen er partikulært bundet.

Ved å heve utløpet på magasinet vil miljøgifter og partikler fra veg, industriområder og parkeringsplasser bli holdt tilbake i fordrøyningsmagasinet.   
Ved å holde tilbake slammet, reduseres faren for forurensning betydelig. En forbehandlingsdel ved innløpet på magasinet vil også holde tilbake slam og partikler samt forenkle drift og vedlikehold av anlegget. Ved å dykke utløpet vil oljerester også holdes tilbake i magasinet.
 

FÅ BLADET TILSENDT
LAST NED PDF

Nr. 2 - 2018